OCD står for obsessive-compulsive disorder. På norsk kaller vil det for en tvangslidelse. Det vil si at man kan ha tanker som man føler er påtvunget eller at man gjør ulike handlinger som man føler at man må gjøre uten at man egentlig vil gjøre atferden. For eksempel sjekke at komfyren er slått av 10 ganger.

Jeg har møtt mange klienter som ikke har en klassisk OCD, men som har OCD-liknende symptom. Noen ganger så er slike symptom et slags uttrykk for en distraksjon. Det vil si at en egentlig har noe annet som man slit med og som er den egentlige konflikten eller utfordringen i ens liv, det kan være tanker eller konflikter som man ikke helt greier å ta tak i fordi det er for vondt eller for sårt for en. Det OCD-lignende symptomet kan da sees på som et slags forsvar mot å gå inn i den materien som faktisk er den vanskelige materien å gå inn i. Terapi vil da se at en avdekker det man egentlig sliter med og finne en bedre måte å takle det. 

Hvis en har en klassisk OCD, så kan man prøve teknikker som er retta direkte mot OCD-symptoma. Responsinhibisjon er en teknikk som har gitt gode resultater. Jeg setter da opp i samarbeid med klienten ting klienten skal øve på til neste gang. En annen teknikk er såkalt paradoksal intervensjon. Hvis ingenting av dette fungerer, så henviser jeg klienten mine til et slikt team som kan jobbe mer intensivt med lidelsen. I Norge har vi utviklet slike team som har gitt så gode resultater at teknikken eksporteres til utlandet. Det er to norske psykologer som har utviklet denne behandlingsteknikken som brukes i disse OCD-teamene.