Svært mange mennesker vil oppleve depresjon en eller annen gang i løpet av livet sitt. Det som kjennetegner en depresjon er nedstemthet, manglende energi, negative tanker om seg selv og livet, at man synes at livet er meningsløst, og at ting som tidligere ga en glede ikke lenger gjør det. Noen kan også få selvmordstanker. Diagnostisk så skiller man mellom mild, moderat og alvorlig depresjon.

Årsaker til depresjon

Det finnes mange årsaker til en depresjon. Og det er ikke et fenomen som bare er knytta til mennesker som i utgangspunktet er sårbare. ALLE kan bli ramma av en depresjon. Som regel kan en oppleve det hvis det er nederlag eller vansker på flere ulike fronter som gjør at en tilslutt mister all energien og ikke ser så lyst på livet lenger. Systemet kollapser på en måte og veit ikke helt hvordan man skal komme seg videre. Noen jobber seg til en depresjon, og utbrenthet og depresjon hører ofte sammen. Har man en jobb som man liker og tilfører masse energi kan en glemme å ta vare på seg selv og faktisk ende opp med å bli deprimert hvis en ikke tar pauser. Mange mennesker tror de har endeløst med energi. Men det har de ikke.

Noen har en form for depresjon som ser ut til å sitte på et dypere plan inni en. Vi snakker da om en dystymi eller en melankolsk personlighet. Å endre på en dystymi er noe som krever fokusert arbeid over lengre tid. Av og til greier en ikke å endre det heller og en må bare akseptere at en er sånn.

Behandling av depresjon

For å behandle en depresjon må man først finne ut hvordan deprimert klienten er. Dette kan en psykolog gjøre. Er man alvorlig deprimert, så bør man i mange tilfeller innlegges på psykiatrisk døgnavdeling. Er man mildt eller moderat deprimert så kan en gå i individualterapi. Første steg i en individualterapi er gjerne å finne ut hva det var som utløste depresjonen slik at klienten og terapeuten kan få et overblikk. Man må finne energityvene på en måte. Dette kan være faktorer rundt en, eller i en slik som ens tanker eller at man undertrykker følelser.

Av og til må en jobbe på det kognitive planet. Hypotesen er da at det er tanker som en har om seg selv som opprettholder det som gir næring til depresjonen. Andre ganger må en jobbe mer affektivt. Noen har for eksempel en tristhet inni seg som de ikke helt greier å bearbeide på egenhånd. Man kan da se på depresjonen som et slags forsvar mot det triste. Terapi vil da si å avdekke slike sorger og nederlag og igangsette en normal og sunn bearbeiding av det. En slik tilnærming er i tråd med en emosjonsfokusert terapi der tanken er at psykiske vansker (for eksempel depresjon) kan oppstå når vi mister kontakten med våre grunnleggende følelser og behov. Vi mennesker er født med evnen til å oppleve et stort spekter av følelser, som glede, tristhet, sinne, frykt, stolthet, skam og kjærlighet. Og komplikasjoner kan oppstå når vi undertrykker kontakten med disse følelsene. Det er også av og til kulturelle faktorer som er med på å opprettholde en depresjon.

Kulturelle faktorer

Personlig så mener jeg også at vi lever i ein kultur som bidrar til å opprettholde en lav toleranse mot de ulike følelsene vi har i oss. Man skal helst være glad 24 timer i døgnet. Det å være sint, trist, sjalu etc. blir ikke uten videre godtatt. I mange tilfeller bidrar dette til at mange mennesker stenger slike følelser inne. På sikt kan dette føre til både depresjon og til angst. Jeg er også litt bekymra for bruken av smarttelefoner og internett som gjør at vi bombarderes med inntrykk. Når vil heller tiden blir passive mottakere av elektronisk informasjon så kan dette føre til at vi mister kontakten med vårt eget følelsesliv.